Hva er Gastrointestinal stromal tumor (GIST)?

GIST er en sjelden krefttype i mage-tarmsystemet. Den tilhører en type kreft som heter sarkomer. Sarkomer er en gruppe av sjeldne kreftformer som forekommer i bindevev, bein og muskelvev. Sarkomer stammer fra "mesenchymalceller", som er en celletype som inkluderer fibroblaster, muskelceller og endotelceller.

Ca 40-70% av GISTene forekommer i magesekken, 20-40% forekommer i tynntarm og 5-15% i tykktarm og endetarm. GIST kan også forekomme i spiserør (<5%), omentet (<5%), mesenteriet (<5%), bakre bukvegg.

GIST må ikke forveksles med mer vanlige krefttyper i mage-tarmkanalen, slik som ventrikkelkreft, tykktarmskreft. Kreftsvulster kan ha forskjellige utgangspunkt og behandlingsstrategien kan være helt ulik, selv om de forekommer på samme sted i kroppen.

Back to top

Hvordan diagnostiseres GIST?

Når GIST-tumorer først oppdages er de vanligste symptomene:

• Uspesifikk abdominal smerte eller ubehag
• Tilstedeværelse av en palpabel abdominalmasse
• Følelse av at magen er full
• Sekundære symptomer som anemi forårsaket av blødning fra tumor.

Det er vanlig å ta biopsi (vevsprøve) for å diagnostisere kreft og GIST. En metode patologene bruker for å klassifisere vevsprøvene kalles immunhistokjemi. Patologen tilsetter forskjellige antistoffer til vevsprøven. Disse antistoffene reagerer med spesifikke proteiner på celleoverflaten, som er karakteristiske for en bestemt type celler. Det viktigste antistoffet man bruker for å påvise GIST er antistoffet for KIT-proteinet. Når disse antistoffene binder seg til bestemte mål på celleoverflaten fører det til en fargeforandring av cellene i prøven- KIT farger positivt. "KIT-positiv" betyr at disse cellene har KIT-reseptorer på overflaten. NB: Betegnelsen c-kit eller CD-117 brukes noen ganger i stedet for KIT. Ved diagnostisering studerer patologen også tumorcellenes form og utseende i mikroskopet. Diagnostiseringen av GIST gjøres helst av en patolog med erfaring med sarkomer.

Back to top

Hvordan behandles GIST?

GIST behandles vanligvis med kirurgi og/eller med en ny type kreftmedikament som heter Glivec. Standardbehandling av lokalisert GIST er kirurgi. Når tumor ikke lar seg fjerne fullstendig, eller når sykdommen har spredt seg, kan det riktige være en kombinasjon av kirurgi og Glivec. For pasienter med uttalt metastatisk sykdom benyttes oftest Glivec. Vi foreslår at du går gjennom Behandlingsdelen, for å lære mer om de faktorene som kan ha betydning for denne avgjørelsen.

GIST er svært resistent mot tradisjonell kjemoterapi og strålebehandling, og de har derfor liten plass i behandlingen av GIST

Back to top

Hva er metastatisk GIST?

GIST starter som lokaliserte (enkeltvise) tumorer som vokser et sted i mage-tarmkanalen. Som de fleste krefttyper kan GIST spre seg til andre steder i kroppen. Denne prosessen kalles metastasering og de nye lesjonene kalles metastaser. (Den opprinnelige svulsten kalles "primærsvulst" eller "primærtumor"). GIST metastaserer vanligvis til bukhulen eller leveren. Metastasene av GIST-svulstene som vokser andre steder i kroppen er også GIST. F.eks en levermetastase av GIST-svulst er GIST, og ikke leverkreft. Metastaser av GIST er, som primærsvulsten sensitiv for legemidler som Glivec.

Back to top

Hva er Glivec?

Glivec er et medikament i tablettform som tas en eller to ganger daglig, avhengig av dose. Dosen ved GIST er vanligvis 400-800 mg daglig (finnes som 100 mg og 400 mg tabletter).

Glivec skiller seg fra tradisjonell kjemoterapi ved at det er svært selektivt. Tradisjonell kjemoterapi dreper celler som deler seg raskt. Dette er mekanismen bak mange av bivirkningene ved tradisjonell kjemoterapi. I tillegg til kreftcellene, dreper tradisjonell kjemoterapi mange av kroppens normale celler. Glivec er mye mer selektivt, og resultatet er færre bivirkninger. Glivec var designet for å blokkere (hemme) aktiviteten av et mutert enzym (et enzym er en spesiell type protein) som fører til Kronisk Myelogen Leukemi (KML). Dette enzymet kalles bcr-abl. I tillegg til bcr-abl blokkerer Glivec også flere andre enzymer:

• KIT
• Platederivert vekstfaktor reseptor (PDGFR-alfa og PDGFR-beta)
• Flere former av abl-enzymet

Ved å blokkere KIT (og i noen tilfeller PDGFR-alfa) hindres vanligvis GIST-cellene i å dele seg og GIST-cellene dør (apoptose- programmert celledød).

Hvordan finner jeg en lege?

Det beste er at et team av erfarne GIST-leger behandler disse pasientene. Teamet består av kirurg, onkolog, patolog og radiolog. GIST er en så sjelden krefttype at få leger har mye erfaring i å behandle den. Sykehus med sarkomspesialitet har vanligvis mest erfaring med GIST, spesielt sykehus som har deltatt i, eller deltar i studier med Glivec. I Norge er det Regionsykehusene. De har sett flere GIST pasienter og har mer erfaring i behandlingsmuligheter, bivirkningshåndtering, oppfølgning og hva man skal gjøre hvis behandlingen svikter.

Hva skal jeg gjøre om Glivec slutter å virke?

• Kontakt et av de beste GIST-senterene (sarkomsenter) for videre utredning
• Ikke stopp Glivec uten å konferere med legen din.

Start av Glivec-behandling kan noen ganger føre til at tumor øker i størrelse (sveller), selv om den responderer på Glivec.

Selv om Glivec ikke klarer å stoppe tumorveksten helt, kan det bremse tumorveksten. I disse tilfellene bør man vurdere å fortsette Glivec ved fravær av andre alternativer (f.eks mens man venter på å bli inkludert i en klinisk studie).

Stopp av Imatinib (Glivec)-behandling kan føre til "PET-oppblussing"

Reaktivering av aktiv GIST-sykdom hos pasienter som stopper Glivec-behandling kan demonstreres med PET scanning. Dette fenomentet som kalles "PET-oppblussing" (PET-Flare), kan komme raskt. Derfor er det, på generell basis, ikke tilrådelig å stanse behandling med Glivec så lenge pasienten tolerer behandlingen, særlig hvis kun begrenset progressiv sykdom er påvist. Sjansene er gode for at Glivec fortsatt vil krympe eller stabilisere de fleste GIST-lesjonene, selv hos pasienter som har utviklet en avgrenset del med klonal resistens til Glivec.¹

Vær oppmerksom på en spesiell type progresjon som kalles "nodule within a mass". Doseøkning ser ikke ut til å ha effekt på disse spesielle noduli (knutene), som klinisk ser ut til å representere nye kloner av resistent sykdom. Hvis lokal behandling kan benyttes, som radiofrekvens ablasjon (ablasjon=fjerning) eller kirurgisk fjerning av den begrensede resistente klonen, bør dette vurderes. Det er også svært viktig å fortsette behandlingen med Glivec for å beholde kontrollen med gjenværende behandlingssensitiv sykdom.¹

• Doseøkning kan i noen tilfeller være fordelaktig.
• Vurder andre kliniske studier
• Finn en velinformert pasientgruppe, som The Life Raft Group

Back to top